Kilde: Bygdebok for Sparbu og Ogndal, Stamtavle over Skjefloe-slegten (1910).
Den en tredje i rekken i barneflokken var Henrikka, f. 1776 på Mokk i Ogndal. Hun er nok den mest omtalte og sagnomsuste av alle barna. Hun ble gift i 1803 med Erik Johnsen Grøttum, f. 1774 på Grøtan i Ogndal. De bosatte seg på Grøtan i Ogndal. Erik dør alt i 1825.
Henrikka og Erik fikk barna:
1 John, f. 16.09.1804 – neste eier av Grøtan
2 Ole, f. 1809 – ble eier av Bjerkan
3 Peter Andreas, f. 1815 – d. 4 mnd. gml.
4 Peter Andreas, f. 05.05.1819 – ble eier av Nedre Skjevlo
Henrikka gifter seg på nytt 28.02.1826 med Bård Jonsen Lein, f. 1801 på Svepstad i Sparbu. Da er Henrikka 50 år. De hadde ingen barn. Etter et oppgjør med med svigermor Beret på Lein, flytte de fra gården. De kjøper først Kirke-Følling i Stod, senere bytter de Kirk-Følling mot Haugset (Hoset) i Beitstad. Henrikka og Bård ble skilt i 1841. Bård dør på Haugset i 1843. Henrikka flytter etter skilsmissen først til Bjerkan i Sparbu hvor hun losjerer hos sønnen Ole. Senere bor hun på Nedre Skjevlo hos sin yngste sønn Peter Andreas.. Til slutt flytter hun hjem til Grøtan hos sønnen John hvor hun blir boende resten av livet. Hun ble senil på sine eldre dager, og ble regnet som sinnsyk og derfor umyndiggjort. Henrikka dør på Grøtan 3 nyttårsdag 1857.
Omtalen av Henrikka i Stamtavle over Skjeflo-slegten (1910) er også relativt omfattende:
«Den tredje i rækken – Henrikka – bekjendt under navnet Henrikka Grøtan, er maaskje den som traditionen mest har beskjæfiget sig med. Hun blev gift i aaret 1803 med Erik Jonsen Grøtan, og var da 29 aar gammel. Hun maa ha været en viljestenk og temmelig selvstændig kvinde, som synes at ha ført et noksaa bevæget liv, med en sterk trang til at øke sin formue. Da hendes mand Erik Jonsen døde 20. januar 1825, forlot Henrikka snart efter sit gode hjem paa Grøtan, og dukket senere op paa Øvre Lein i Sparbu, hvor hun 29. februar 1826 blev gift med sønnen paa gaarden, Baard Johnsen; men der blev ikke lang ro. Av en ukjendt grunn solgte Henrikka og Baard gaarden til den gamle kaarenke, Bereth. Betalingsvilkaarene i kjøpekontrakten var temmelig strenge; saaledes skulde kjøpesummen betales paa bestemt dag og klokkeslet, og skedde ikke det, skulde kjøpet gaa op og kjøperen tape sine kaarrettigheter og fraflytt stedet. Men gamle Bereths slegtninger var parate; de avgjorde kjøpesummen til rette tid, og saaledes gled gaarden ut av hænderne paa Henrikka og Baard.
Saa drog de avsted og kjøpte Kirke-Følling i Stod. Men her kom de ikke til at trives. Saa gik de i underhandling med manden paa Haugset i Beitstaden om at bytte gaarde. Dette gik ilaas og saaledes kom Henrikka og Baard til at flytte til denne gaard i mars 1836. Her opnaadde hun at bli separert fra sin mand – av hvilken grun er ubekjendt. Hendes mand – Baard – døde som føderaadsmand paa Haugset 10. mars 1843. I aaret 1841 – altsaa mens manden endnu levde – kom hun tilbake til Sparbu. Hun meldte sig som indflytning til sognepresten, som her noterte paa vedkommende fortegnelse i ministerialen: «Separeret Kvinde Henrikka Grøtan fra Beitstaden, 60 Aar gammel.» Hun var den gang ikke 60 men 65 aar gammel. Efter sin ankomst til Sparbu kjøpte hun gaarden Strand i Henning. Men det er litet sandsynlig at hun beholdt denne gaard ret længe i sit eie. Saken var at hendes aandsevner begyndte saa smaat at svigte. Da hun hadde solgt denne gaard, opholdt hun sig vekselsvis hos sine to sønner Ole Bjerkan og Peter E. Skei. Disse fandt efterhaanden at hendes mentale tilstand var til hinder for at hun forsvarlig kunde forvalte sine penger og sit øvrige løse gods. De grep ind og vilde ha nøie rede paa hendes midler, og tok sig av forvaltningen. Dette likte ikke mutter. Hun forlangte rettens hjælp til at faa disse – som hun vel mente – overflødige hjælpere ut. Men saa blev hun umyndiggjort og dermed blev saken bragt til ende. Efter samtidiges sigende gjorde dette et sterkt indtryk paa hendes sind, og bidrog til at fremkalde sterke symptomer paa sindssvakhet, og det siges ogsaa at hun i sine sidste leveaar var adskiliig fremskredet i denne sygdom. Til slut kom hun tilbake til sit gamle hjem paa Grøtan, hvor hun døde 82 1/2 aar gammel.»